Veske vs sportsutstyr, gi etter eller ikke.

Det har vært litt om dyre vesker i media blant unge piker. Er det fordi det er et nytt fenomen i Norge, designer merkene har begynt å dukke opp over alt og er tilgjengelig for "nesten" alle.

Hvor mange penger er det ansvarlig å bruke på barna, eller hvor stor andel av det du tjener, burde du bruke på dem. Å kjøpe sportsutstyr til mange tusen kroner er ikke skandaløst, men om en jente får en veske som koster litt mer enn gjennomsnittet, er det galematias.

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er greit å gå rundt med "skolevesker" til titusenvis av kroner, men kan vi ikke sette det litt i perspektiv?

Er det gutta interesserer seg for mer verdt enn hva jentene interesserer seg for?

Kunne jeg velge mellom sportsutstyr eller veske, tror jeg personlig at jeg ville velge veske.

Ingen reagerte da gutta mine fikk skateboard fra Jean TV i Arkaden i Oslo da de var yngre. Jeg har selv hatt skateboard så for meg det var en selvfølge at det var på Jean TV man skulle kjøpe disse. De var 11 og 8 år, men at 12 åringen fikk en liten LV veske litt lenger opp i gaten til samme pris(kr. 200,- dyrere), forårsaket en del ramaskrik og kritikk.

Hvor er skateboardene i dag? Vesken eksisterer ennå, om den brukes like mye, er en annen sak.

Gutta har fått dyre sykler og ingen reagerte på det. Jenta fikk en dyr jakke, men da reagerte folk.

For å forsvare veskebarna/jentene litt, jentene bruker veskene sine hele året.
Bruker gutta syklene sine året rundt?
Hvor mye koster det å bruke slalomutstyret og snowboardutstyret pr. sesong?

Selvfølgelig er det kjedelig at ikke alle har mulighet til å få det samme.Men å gå ut i media fordi de ikke får lov til å ha med veskene sine inn i butikken fordi butikken har problemer med nasking. Det er bare rent tåplig og pinlig. Jentene får da heller finne en annen butikk eller gå inn etter

tur!

Jeg/vi gir ikke barna alt, og barna har hatt sommerjobber slik at de lærer seg verdien av penger. De får selv føle på kroppen hvor mange timer man må jobbe for å få råd til å kjøpe seg ting.

Det er kjedelig at ikke alle barn har mulighet for å få sommerjobber. Det er kjedelig at noen har foreldre som har råd til litt mer. Det er superkjedelig at noen ikke har råd til litt ekstra. Men slik er

livet!

Dessverre har samfunnet vårt blitt slik at noen har bedre råd enn andre og vår verden har blitt mindre. Vi får nyheter og impulser raskere enn vi gjorde før, og dessverre er det mange som fremdeles er usikre på sin plass i verden. De vil jo gjerne være og ha som alle andre på godt og vondt.

Jeg kan fremdeles huske en nasjon med ungdommer som gikk med tennissokker, 501 Levis bukser og Ball gensere. Gikk man med noe annet var man utenfor eller "innenfor"

Jeg tror det er vår oppgave som foreldre å gjøre barna trygge på seg selv, sin identitet og finne sin boks i samfunnet, men hvordan skal vi klare det, når så mange av foreldrene selv er usikre på seg selv og sin plass! Samtidig er ikke våre små håpefulle en refleksjon av oss, små MiniOss og hvem vil ikke at podene ikke skal ha det beste om det er mulig. Hvor mye skal en holde igjen, bare fordi noen ikke har råd? Hvis du har råd til noe som barnet virkelig ønsker seg, holder du virkelig igjen bare fordi samfunnet ikke synes noe om det eller er det bare misunnelse? Når dette er sagt, så har jeg blitt en av de som ikke har råd.

En liten historie fra da jeg var yngre. Pappa likte gadgets så jeg fikk en walkman da jeg var 8-9 år(1978-79). Nei fy slik nymotens sak var bare ondskapen, og det var tullete, og det var unødvendig, murret det rundt meg, men hvem fikk walkman da de ble rimeligere?

Vi hadde videospiller i 1980, og jeg inviterte vennene mine for å se på Flåklypa grandprix på min bursdag. På grunn av videospilleren hang barna ofte hjemme hos meg. Foreldrene rundt om murret igjen om denne forferdelige onden som hadde kommet i vårt hus, og ingen av de andre foreldrene skulle ha et slikt uvesen av en maskin i sine hjem. Hvem fikk videospillere da de ble

rimeligere? Året etter fikk vi Mikroovn, "hælle måne". Hva tror dere ble sagt da, og hva

tror dere skjedde?

Det handler om prioriteringer, og hva man ønsker seg. Jeg ville ha klær, sko og vesker men dessverre fikk jeg gadgets.

Ikke kunne jeg være stolt fordi jeg hadde noe nytt og annerledes og ikke kunne jeg være stolt fordi jeg ikke fikk de flotte klærne de andre fikk. Uansett tapte jeg fordi jeg var annerledes, men da er det viktig å heve seg over kritikken. Uansett jeg var annerledes, det var ikke mange som meg der jeg vokste opp. Jeg tror jeg er den første mørkhudede personen som begynte på Furuset skole høsten 1977 og alene var jeg nesten ut barneskolen.

Livet er dessverre urettferdig og kunne jeg få det som jeg ville, ville alle ha det bra, og alle hatt det de ønsket seg.

Det viktigste vi gjør er å lære barna å være trygge på seg selv. De trenger ikke alt de ser på alt og alle.

For noen år siden var jeg på et foredrag på barneskolen om mobbing. Foredragsholderen sa noe som jeg bet meg merke i : "Det handlet ikke om å gi barna alt eller følge gruppepresset, men en gang

i blant, kan de kule skoene (eller i dette tilfellet vesken) gjøre den storeforskjellen"

Barn forsøker å finne sin plass i samfunnet, og det er vi foreldre som må veilede dem gjennom prosessen.

Noen ganger må vi gi litt etter, men ikke alltid. Jeg pleide å si og gjør det ennå, hvis folk ikke liker meg for den jeg er eller for hva jeg har, ja da får det være. Jeg har ikke behov å henge med folk

som ikke liker meg. Hvorfor skal en pine seg selv på den måten.

Det jeg forøker å si i dette innlegget er at dette med dyre merkevesker ikke er noe nytt. Det skjer hele tiden, men merkene endrer seg og med tiden prisen også.
Hvor mye kostet 501 buksene i 1982? Tror det var rundt 500,- Eller hva med Ball genserne?
Fra SSB lønn pr normalårsverk i 1982 kr. 107 650,-
Gjennomsnittlig månedslønn for alle annsatte 2013 omtrent 40.000,-

Hva mener dere? Det kan hende jeg skyter meg selv i foten med dette innlegget for mor i huset kan være en av dem som selv er usikker på sin plass i samfunnet. - Eller er hun bare forfengelig!