Husmann

Hurra for nytt spisested!!!

Der hvor Everts kafe en gang var har det gjenoppstått en nytt spisested med nytt navn og nye eiere.

Den 1, mars i år åpnet en lys og koselig Husmann dørene og som navnet tilsier er det god tradisjonsrik husmannskost som står på menyen.

Jeg som har blitt litt Elling idiot etter flesk og duppe måtte så klart teste ut retten som har blitt kåret til Østfolds signaturrett på dette nye stedet også. Denne retten smakte jeg for første gang på kafeen som lå i samme lokalet for mange år siden etter at jeg så den første Elling filmen. Jeg gikk mot kaffeen og så et skilt hvor ordene flesk og duppe lyste mot meg, jeg ble trukket inn inn i butikken som et innsekt mot lys. Og som i filmen var jeg der på feil dag og ha ha ha jeg ble litt som film karakteren. Jeg fortalte at jeg som hadde gledet meg sånn og jeg var jo så nysgjerrig på denne retten, jeg måtte jo bare ha det. He he he, som karakteren i filmen fikk jeg flesk og duppe.

Husmann har flesk og duppe på sin faste meny så her trengte jeg ikke å diskutere så mye om at jeg bare måtte ha flesk og duppe.

På bildet over ser dere retten jeg fikk, retten ble fotografert som seg hør og bør en matblogger, men jeg hadde bare telefonen med og det var mørkt i lokalet så etter en del forsøk var dette det beste jeg fikk til. Uten briller på oppdaget jeg ikke at det min middag for dagen hadde fått dill som garnityr før jeg smakte på den.

Dette var for meg litt uvanlig så jeg måtte spørre om dette var vanlig prosedyre og og om jeg bestilte retten neste gang ville jeg få dill på den igjen. Joda de hadde gjerne dill på potetene sine som pynt fikk jeg vite. Javel, det er jo litt uvanlig, men jeg tenkte at svenskene har lammegryte med dillsaus så hvorfor ikke og spiste maten med liv og lyst og smaken var bra. Servitøren tilbake og fortalte at han hadde vært på kjøkkenet og forhørt seg, det var vist ikke riktig å ha dill til kjøtt. Det skulle ha vært gressløk eller persille på denne og dill skulle være til fisk, han beklaget seg så mye. Burde ikke kokkene ha tenkt på dette før de sendte maten ut til meg og et annet bord. Eller regner kjøkkenet med at man er en snill liten kunde og ikke stiller noen spørsmål.

Før jeg bestilte maten så spurte jeg om jeg kunne ta bilder og at jeg blogget om mat. Jeg synes det er greit å si ifra på forhånd og ha alt på det rene. Servitøren forklarte at jeg gjerne kunne få høytoppløselige bilder som jeg kunne bruke, men jeg vil jo ta bildene selv for det er min opplevelse av måltidet jeg ville vise frem.
Bildet øverst er fra andre runde på øyas nye spisested og da fikk jeg persille og flesket var som jeg liker den.

Første gangen jeg var forsynt spurte servitøren meg om jeg kunne tenke meg noe dessert og kanskje kaffe, jeg valgte dessert.

Spisestedet kunne by på hjemmelaget karamellpudding, sitronkake og Dronning Mauds pudding.

Jeg valgte det siste den første gangen for det var det lengesiden jeg hadde smakt.

Det var en deilig fromasj med en lett smak av portvin med revet sjokolade og bær til. Jeg synes presentasjonen kunne kokkene ha gjort bedre, men med brillene på hodet og nesa i telefonen for instagramming, så tenkte jeg ikke noe mer på utseende. Jeg måtte jo si noe om dette også og foreslo  at de skulle bare fylt opp glasset og dratt over med en spatel slik at desserten var kant i kant med glasset, så pyntet på med revet sjokolade og bær. Jeg tror at den ville tatt seg bedre ut uten å bruke mye tid og utstyr. Det er ikke lett å sprøyte sjokoladedessert med rund tut og få det til å se delikat ut, bare det å bruke en annen tut ville fått den til å se bedre ut.
Andre gangen valgte jeg sitronkake, den var god men frossen. Jeg bestilte egentlig det samme som jeg spiste første gangen, men jeg ombestemte meg mens jeg spiste middagen og lurte på om jeg kunne gjøre om bestillingen. Normalt bestiller man dessert etter at man er ferdig spist, så de hadde egentlig tid å gjøre den klar.

Maten var god begge gangene med mindre småfeil hvis jeg skal være veldig pirkete. Jeg spurte heller ikke så mye om den frosne desserten, kanskje den skulle være sånn. Jeg fikk følelsen av at servitrisen irritere seg, jeg spurte om det var noe mer i sausen og fikk en lettere oppgitt svar at koken brukte forskjellige bær, men hun kunne spørre kjøkkenet. Duh, bærne ser jeg også.

Som blogger forventer jeg ikke mer service eller bedre mat enn andre for å ha nevnt det, jeg vil bare ha normalen. Den service og mat alle skal få fra gang til gang.

I det fulle og det hele var maten god, laget på gode råvarer og store mettende porsjoner.
Det kostet litt over 300 kr for hovedrett, dessert og brus.

Vil jeg anbefale stedet, ja jeg vil faktisk det.

Jeg overhørte servetrisen fortelle de andre bordene rund meg at Husmann har blitt et veldig populært lunsj sted. Jeg håper virkelig at det vil fortsette å være sånn.
Lykke til Husmann håper Mossinger og besøkende vil benytte seg mye av dere.