Epler så langt øyet kan se

Forrige uke var jeg så heldig å få være med Opplysningskontoret for frukt og grønt med blant annet Britt Kåsin til Gvarv i Telemark til Nyhuus gård en prisvinnende epleprodusent og til Telefrukt et av landets største eplepakkeri

Vi ankom Nyhus gård først som blir drevet av ekteparet Kari Nyhuus og Halvor Holteskog. Gårdens moderne epleproduksjon ble startet av Karis bestefar Torstein i 1920, ellers har gården historie tilbake vikingtiden. Gården er også kjent som jentegård og har gått i arv fra mor til datter i flere generasjoner. 

Ved siden av å dyrke en 20 talls forskjellige eplesorter, produserer ekteparet også forskjellige eplemoster og i 2012 vant Nyhuus eplemost prisen for Norges beste eplemost, en ren most av Aroma epler. De produserer også most av andre typer epler som Gravensten, Lobo, Aroma og Katja/Discovery. 

I 1998 plantet de sin første plommehage og den har de økt med tre hager til.

Norsk eplesesong er veldig kort bare 4 måneder, fra august til November og oktober er da de fleste eplene kommer på markedet. Epler er den frukten vi spiser mest av her i landet bare slått av bananen. En morsom liten fakta jeg lærte på turen er at bare svenskene slår oss i banan spising:) I år blir vi forsynt med 7000 tonn epler og på Telefrukt håndterer de 2000 tonn epler i året, en ganske stor andel av eplene vi blir forsynt med.

Klimaet i Gvarv er en av de mest ideelle stedene for epleproduksjon. Varme somre, mye sol, og innsjøen Nordsjø som regulerer den verste vinterkulda slik at epletrærne sjelden fryser.

Mye skal klaffe for at eplesesongen skal bli bra for det finnes farer, norsk vår og sommre er ikke kjent for å være stabile for plutselig kan man få en frostnatt midt i blomstringen. Landets epleprodusentene gjør hva de kan for at vi skal få noske epler på bordet og de klager ikke om ulønnsomhet og dyr drift, men heller sukker over at de ikke klarer å dyrke nok til oss forbrukere

Spiselandslaget som viser frem et prakt eksemplar av Rød Gravensten og jeg måtte bare snuse inn den herlige aromaen.

Det har skjedd mye de siste årene i norsk epleproduksjon, her har de begynt med tettplanting slik de gjør nedover i Europa. Trærne plantes som en hekk og bindes nærmere opp mot hverandre slik at det blir plass til flere trær, men samtidig er det mer luft mellom trærne slik at man minsker risikoen for fukt og sykdom. På denne måten blir det færre frukt pr tre men flere trær og man regner med at et tre har en produksjonstid på 20-25 år.

Vi fikk servert en velsmakende lunsj på gården i et rom som de normalt bruker som galleri.

 På menyen sto kyllingsuppe med eplemost og en anelse appelsin, nybakt brød og deilig sætersmør, etterfulgt av nydelig hjemmelaget eplekake med krem. Til suppen fikk vi servert Eplemost av Gravensten og så klart fra gårdens eget merke. 

Etter lunsjen ble det prøvesmaking av gårdens eplemoster.

Gravensten er vel de av mostene som var den mest gjenkjennelige, en klassisk, lys og syrlig most.

Lobo var søtere og mer okydert i fargen og den som kanskje egnet seg best til barn.

Katja/discovery har en herlig lys rosa farge med en fin balanse mellom søtt og surt.

Den norske eplesesongen har blitt lenger og i disse dager kommer sorten Rubinstep på markedet

En sort som opprinnelig kommer fra Tjekkia og vil bli å finne i butikkene helt ut i November.

Det eksperimenteres med epler hele tiden og på Telefrukt ble vi introdusert til flere sorter som ennå ikke er på markedet og noen som faktisk ikke kommer på markedet. Det sies at i Norge finnes det godt og vel 200 sorter epler, alt fra villepler, hageepler og produksjonsdyrkede epler

Som nevnt tidligere går 2000 tonn epler gjennom Telefrukt pr år og er et av Norges største Fruktpakkerier.  Mesteparten av frukten kommer fra Telemark, men frukt fra deler avBuskerud og Vestfold finner veien til Telefrukt.

Lageret eies av Bama med 45 %, Telefrukt Produsentlag med 45 % og Gartnerhallen med 10 %.

Foruten epler blir det også pakket moreller og plommer på Telefrukt.

Frukt fra Telefrukt har tilgang til over 80% av det norske markedet. Du finner produktene i  mange av de store matkjedene i landet.

Eplene sortert etter farge, størrelse og kvalitet. De beste blir pakket for salg i butikk og de som ikke passerer nåløyet blir kalt industriepler, epler som blir presset til most.

Når eplene ankommer lageret blir de skylt skylt, elektronisk scanet og sortert etter farge og størelse. Etter grovsorteringen blir de sendt skånsomt gjennom vannkanaler for å minimere skadene på frukten, epler er skjøre frukter og vi forbrukere vil jo ha penest mulig epler når vi kjøper dem.

Helt til høyre på bildet over ser der ferdig sorterte epler som er klare til pakking, pene og uniformerte i størelsen

Den svære klossen som eplene går igjennom er fargescanneren

Her her det sortert og nesten ferdigpakket Rød Gravensten

Her har vi en herlig liten samling av forskjellige epler. Helt til venstre ser dere den nye sorten som kommer Rubinstep, de små ved siden av er en av de sortene som ennå ikke har fått navn, et sort som fremdeles blir testet ut. Neste sort er Rød aroma, så Rød Gravensten og øverst til høyre Åkerø. Er ikke fargene bare fantastiske. En annen liten morsom fakta jeg lærte, er at man skal se på den lysesiden av eplet for å dømme modenheten, jo gulere den er jo søtere og mer moden er den.

Eple har en egen epledag og det er 17. oktober.

Opplysningskontoret for frukt og grønt inviterer til fest på Egertorget i Oslo.

Kommer du?

Litt morsomme fakta om epler finner du HER

Ha en god eplehøst:)